Komfortsone eller fryktsone?

Det går opp for meg hvor stor del av livet mitt jeg har tilbrakt i komfortsonen, og videre hvor lite komfortabelt det er å være der. Vi kaller det for komfortsonen, men for meg føles det som jeg har vært innsatt i mitt eget fengsel; innburet av frykt for å uttrykke mitt sanne jeg i form av kreativitet og skaperglede.

Det er en fryktsone. Det er en tilstand hvor vi paralyseres av våre egne betingelser og begrensninger; hvor vi forteller oss selv opplevde sannheter som er langt i fra selve sannheten. Jeg har i mange år gått rundt og fortalt meg selv at jeg ikke er kreativ, at jeg ikke har talent eller lidenskap, at spennende muligheter kun er for andre, at jeg ikke fortjener å ha det bra; at det er for sent å snu, at jeg verken er verdifull eller elskbar, og listen går videre. Alt dette er usannheter som jeg har fortalt til meg selv så mange ganger at de til slutt oppleves som mer oppriktig enn noe annet.

Jeg befinner meg ofte i fryktsonen, hvor disse opplevde sannhetene viser seg. Jeg merker at jeg er i fryktsonen når jeg er anspent, når jeg puster overfladisk, når jeg føler meg stresset og at jeg må bevise noe for meg selv eller andre. I fryktsonen dukker overlevelsesinnstinket opp og overbeviser meg om at livet er et kappløp, at jeg må skynde meg og at jeg må (over)bevise for å overleve. Jeg tar ofte forhastede og mindre rasjonelle beslutninger i fryktsonen; ofte beslutninger som verken er i tråd hvem jeg innerst inne vet at jeg er og som heller ikke gjenspeiler hvem jeg ønsker å være.

Jeg har også oppdaget en annen sone; den rake motsetningen til fryktsonen som jeg liker å kalle for flytsonen. I flytsonen føles alt så lett og ledig, jeg puster dypt og tiden opphører. Jeg har ingen hastverk, og kreativiteten flyr vegg i mellom; idéer strømmer på og jeg føler en indre ro og forankring i hvem jeg er. Det føles som at alt flyter fritt; at alt er som det er ment å være, og at det ikke er behov for å presse på noenting som helst og heller være åpen for å la alt komme til meg.

Det er to helt forskjellige tilstander, og daglig befinner jeg meg i begge om hverandre. Jeg tror jeg trenger begge sonene for å kunne skille mellom dem og vite hvor jeg er i forhold til hvor jeg vil og hvem jeg vil være. Før derimot, visste jeg ikke om annet enn kappløp og frykt; jeg visste ikke at flytsonen engang eksisterte, og en slik ubalanse stopper opp all flyt og potensial som vi alle sitter inne med.

Vi har så uendelig mye mer verdi og kraft enn vi noengang kan forestille oss. Vi er alle utstyrt med unike gaver som vi er ment å dele i dette livet, og det er flytsonen som etter min erfaring hjelper oss å bære disse fruktene frem og videre gir oss mot til å dele dem; både med oss selv og andre.

Kjenner du deg igjen i fryktsonen og flytsonen?