Fall syv ganger, reis deg åtte

Jeg har hatt god tid de siste ukene til å trekke meg tilbake og finne tilbake til der hvor jeg føler meg hjemme. Da jeg bestemte meg for å ta en liten time-out hadde jeg på følelsen at det var noe som ville vise seg for meg; en åpenbaring av noe slag, noe som skulle bli tydelig for meg. Det har ikke dukket opp slik jeg fornemmet, men det har blitt, om mulig, enda mer tydelig at jeg fremdeles befinner meg i et veiskille i livet og at det følgelig dukker opp mye følelser i forbindelse med dette.

Livet mitt har de siste årene blitt snudd opp ned på hodet på samtlige plan, og prosessen med å gi slipp på det som har vært og være åpen for alt som venter, viser seg i perioder å være mer utfordrende enn jeg til nå har villet innrømme. Jeg lengter innimellom tilbake til det trygge og forutsigbare og jeg vil vite hva fremtiden bringer samtidig som det går opp for meg igjen og igjen at det er i det ukjente territoriet magien befinner seg.

Å tørre, å ha tillit og praktisere tålmodighet er noen av livets mange kunster og det er lov å føle seg utrygg, redd og forvirret på veien. Noe av det som inspirerer meg mest på min reise er mennesker som føler på et hav av frykt og følelser men som likevel fortsetter å tørre og som likevel fortsetter å være sårbare; de fortsetter å følge hjerte og de gir aldri opp.

Det finnes et japansk ordtak som direkte oversatt sier «fall syv ganger, reis deg åtte». Knall og fall er uunngåelig her i livet, men å reise seg er et valg. Jeg velger å reise meg, jeg velger å sette den ene foten foran den andre og ha tillit i mitt hjerte til å la meg veilede dit jeg er ment å gå og være. Jeg velger å åpne øynene mine, se etter tegn og symboler, se rundt meg og være takknemlig for alt jeg er og har.

I påsken hadde jeg en hel uke hvor jeg satte livet og verden på vent og var helt til stede sammen med familien min. Det gjorde godt, og denne påsken har minnet meg på hvor mye mine nærmeste relasjoner betyr for meg og hvor mye ubetinget kjærlighet jeg er omringet av.

Det er så fort å glemme og så viktig å huske på.

Her er en filmsnutt fra en liten tur vi gikk på en av Karmøy sine vakre strandperler:

Hvordan har deres påske vært? Jeg har savnet dere!