Jeg elsker en avslappet og lun stemning, og har i den anledning laget mitt helt unike putetrekk! Selve putetrekket er et tøystykke fra et gammelt laken, og reimene fra et stretch-laken. For å få en kontrast på noen av reimene, dyppet jeg to av dem i en kopp kaffe og hang til tørk. Midtstykket er rester av noe gardinstoff som lå liggende, og de lyse remsene er pynt fra en gavepose. Halve gleden med mine små prosjekter er å gå rundt på skattejakt i eget hjem, bruke kreativiteten og tenke ut hvordan jeg kan få brukt alt jeg finner!
Det gir meg så mye.
Jeg synes det er så befriende å lage noe for seg selv, og vite at det ikke skal vurderes, analyseres eller karaktersettes. For meg gir dette mer spillerom for kreativiteten; jeg tenker ikke så mye, jeg lever meg inn i prosjektet på en helt annen måte, og får en slags barnslig følelse i hele kroppen. En naiv og god følelse om at det bare er å skape, og ingenting å frykte.
Det ligger en skjør sårbarhet i det å være kreativ. Det er noe nakent med å være kreativ; noe rått, og modig. Å lage kunst for meg er synonymt med å by på sitt ekte selv, å vise en del av hvem man er; et uttrykk for sjelens sannhet. Kunst for meg er å gjøre noe annerledes.
Ofte kan det ligge en underliggende frykt for at det vi skaper ikke skal bli likt av andre, at det skal bli avvist eller at vi skal bli ledd av. Jeg har i mange år fortalt meg selv at jeg ikke er kreativ som en slags gardering, tror jeg; en beskyttelse for å unngå potensiell avvisning. Sannheten er at vi alle er kreative; at vi alle er kunstnere, og at vi alle har helt unike kunstnergaver å bidra med og tilby her i livet. Det er derfor vi er her. Kunst og kreativitet er så mye, og vi kan uttrykke oss på så uendelig mange måter; enten det er maling, dansing, sang, brodering, tegning, matlaging, yoga, skriving, poesi, fotografering. Hva enn det er som gir oss noe, som gir glede, og som får oss til å glemme tid og sted.
Det er det jeg elsker med kunst. At alt egentlig er kunst, og at vi mennesker ser og tolker ting på så uendelig mange måter; og at dét som for noen ser ut som en simpel krussedull, tolkes som pur magi for andre. Jeg minner meg stadig på at jeg ikke lager ting for andre, men for at det føles riktig for meg. Vi er alle forskjellige og liker forskjellige ting, og det vil alltid være noen som liker det andre ikke liker og omvendt! Frykten for å bli avvist burde aldri stoppe oss fra å by på oss selv.
Aldri.
Også synes jeg vi alltid bør tenke oss om før vi dømmer selv.
Alltid.
“Love is a source of bliss and infinity.”
Aham Brahmasmi. I dagens meditasjon ble jeg introdusert til dette mantraet på Sanskrit. Mantraet viser til min sanne natur, til eksistensen av hvem jeg er; til den delen av meg som er evig, som ikke opplever fødsel eller død; ingen begynnelse eller slutt, men som er selve kraften i alt som jeg er, og alt som eksisterer. Slik jeg tolker det, viser mantraet til en påminnelse om at jeg er sjelen min; jeg er opphavet til alt som eksisterer, til alt som er og alt som vi alle er en del av. Mantraet viser til den delen av oss ikke har noe navn, som ikke kan identifiseres, men som bare er. Jeg fikk frysninger da jeg hørte det, og det passer så godt inn med mitt siste prosjekt; å lage min helt unike manifesteringstavle!
Jeg har i det siste samlet inn bilder og inspirasjon av alt som gir meg glede, og alt som jeg ønsker skal bli en del av hvem jeg er og livet jeg lever. Det har vært en så fin opplevelse å søke opp og finne alle mulige symboler, bilder og sitater; alle mulige slags utklipp som gir meg godfølelsen, som gir meg sommerfugler i magen; som får meg til å dagdrømme, og som får meg føle at jeg er ubegrenset og at jeg lever. Jeg har latt meg lede til alle mulige slags bilder av stemninger, steder, mennesker, ord og setninger som jeg har følt en tiltrekning til og som har vekket følelser i meg.
Vi mennesker har så lett for å begrense oss selv, låse oss fast i mønstre og leve livet ut i fra en illusjon av hva vi kan og ikke kan. Sannheten er at disse tankene og oppfatningene ikke er en del av virkeligheten, for sannheten er at vi er ubegrensede, evige, og at ingen av sjelens drømmer eller ønsker er for store; for de er alle knyttet til vår livsoppgave her på jorda, til hvorfor vi er her, og hva vi skal utrette. Jeg synes derfor det var så vakkert da jeg under dagens meditasjon ble introdusert for mantraet jeg innledet med, som bekrefter akkurat dette. Vi er allerede alt som er, vår sanne natur har ingen begrensninger; våre begrensninger og betingelser er skapt av oss selv, de er ingenting annet enn fastlåste tankemønstre som med tiden har skygget over vår sanne natur og som videre har formet en illusjon av den snevre virkeligheten vi ender opp med å leve og oppleve.
Her om dagen kom jeg over dette diktet som har tatt rot i hjertet mitt. Det beveger noe i meg, noe som gjør at jeg har lyst å lese det om og om igjen. Det er så sterkt, så rått, så nakent, og så ekte. Jeg vet at det var meningen at jeg skulle lese dette diktet, og nå vil jeg ramme det inn og henge det opp i gangen min slik at mennesker jeg møter på min vei også får anledning til å lese det. Det er så uendelig vakkert.
På spisebordet mitt står en fredslilje som jeg har fått i gave fra en person som betyr mye for meg. Fredsliljen representerer symbol for håp og fred, i tillegg til gjenfødelse og nytt liv. Jeg synes fredsliljen og diktet passet så godt sammen, og for meg oppleves de begge som sterke tegn for min livssituasjon, akkurat her og nå. Det er så vakkert, synes jeg, hvordan tilsynelatende tilfeldige hendelser i livet viser seg å ikke være tilfeldige likevel, og at ting man kommer over, steder man oppsøker, personer som plutselig dukker opp i livet; filmer man ser, bøker man leser, sanger som blir spilt på radioen, alt, er retningssnorer og veiledning på livets vei. Uansett hvor brutalt livet kan være, så blir vi passet på, alle som én. Den siste tiden har jeg blitt mer bevisst på å legge merke til slike begivenheter i livet mitt, og hvordan alt henger sammen, og det gir en god ro og indre fred om at alt er som det skal være.
… Er det en drøm eller virkelighet?
…Hva om det skulle vise seg å være en drøm, alt sammen?
… At jeg drømmer med øynene åpne? Og at jeg er våken med dem lukket.