Aham Brahmasmi. I dagens meditasjon ble jeg introdusert til dette mantraet på Sanskrit. Mantraet viser til min sanne natur, til eksistensen av hvem jeg er; til den delen av meg som er evig, som ikke opplever fødsel eller død; ingen begynnelse eller slutt, men som er selve kraften i alt som jeg er, og alt som eksisterer. Slik jeg tolker det, viser mantraet til en påminnelse om at jeg er sjelen min; jeg er opphavet til alt som eksisterer, til alt som er og alt som vi alle er en del av. Mantraet viser til den delen av oss ikke har noe navn, som ikke kan identifiseres, men som bare er. Jeg fikk frysninger da jeg hørte det, og det passer så godt inn med mitt siste prosjekt; å lage min helt unike manifesteringstavle!
Jeg har i det siste samlet inn bilder og inspirasjon av alt som gir meg glede, og alt som jeg ønsker skal bli en del av hvem jeg er og livet jeg lever. Det har vært en så fin opplevelse å søke opp og finne alle mulige symboler, bilder og sitater; alle mulige slags utklipp som gir meg godfølelsen, som gir meg sommerfugler i magen; som får meg til å dagdrømme, og som får meg føle at jeg er ubegrenset og at jeg lever. Jeg har latt meg lede til alle mulige slags bilder av stemninger, steder, mennesker, ord og setninger som jeg har følt en tiltrekning til og som har vekket følelser i meg.
Vi mennesker har så lett for å begrense oss selv, låse oss fast i mønstre og leve livet ut i fra en illusjon av hva vi kan og ikke kan. Sannheten er at disse tankene og oppfatningene ikke er en del av virkeligheten, for sannheten er at vi er ubegrensede, evige, og at ingen av sjelens drømmer eller ønsker er for store; for de er alle knyttet til vår livsoppgave her på jorda, til hvorfor vi er her, og hva vi skal utrette. Jeg synes derfor det var så vakkert da jeg under dagens meditasjon ble introdusert for mantraet jeg innledet med, som bekrefter akkurat dette. Vi er allerede alt som er, vår sanne natur har ingen begrensninger; våre begrensninger og betingelser er skapt av oss selv, de er ingenting annet enn fastlåste tankemønstre som med tiden har skygget over vår sanne natur og som videre har formet en illusjon av den snevre virkeligheten vi ender opp med å leve og oppleve.
La oss ta tilbake kraften vår, finne tilbake til sjelen og hvem vi er; gi slipp på kontroll og planlegging om hvordan alt skal være; ha tro på drømmene våre, ha tillit og tålmodighet på veien, og takke for alt vi har, for alt vi er, og alt som venter oss.
Aham Brahmasmi.
Aham Brahmasmi.
Aham Brahmasmi.
Her om dagen kom jeg over dette diktet som har tatt rot i hjertet mitt. Det beveger noe i meg, noe som gjør at jeg har lyst å lese det om og om igjen. Det er så sterkt, så rått, så nakent, og så ekte. Jeg vet at det var meningen at jeg skulle lese dette diktet, og nå vil jeg ramme det inn og henge det opp i gangen min slik at mennesker jeg møter på min vei også får anledning til å lese det. Det er så uendelig vakkert.
På spisebordet mitt står en fredslilje som jeg har fått i gave fra en person som betyr mye for meg. Fredsliljen representerer symbol for håp og fred, i tillegg til gjenfødelse og nytt liv. Jeg synes fredsliljen og diktet passet så godt sammen, og for meg oppleves de begge som sterke tegn for min livssituasjon, akkurat her og nå. Det er så vakkert, synes jeg, hvordan tilsynelatende tilfeldige hendelser i livet viser seg å ikke være tilfeldige likevel, og at ting man kommer over, steder man oppsøker, personer som plutselig dukker opp i livet; filmer man ser, bøker man leser, sanger som blir spilt på radioen, alt, er retningssnorer og veiledning på livets vei. Uansett hvor brutalt livet kan være, så blir vi passet på, alle som én. Den siste tiden har jeg blitt mer bevisst på å legge merke til slike begivenheter i livet mitt, og hvordan alt henger sammen, og det gir en god ro og indre fred om at alt er som det skal være.